Blog

Sybil vil ikke gi Basil et sekunds fred denne dagen; det er et bilde som skal henges opp, menyen skal skrives, og gjester skal sjekke ut. Dessuten har han glemt å vekke de gjestene som hadde bestilt vekking.

Basil synes det er en glimrende idé å heve standarden blant hotellets klientell, så han rykker inn en annonse i det eksklusive magasinet Country Life i håp om å tiltrekke seg gjester med klasse.

Kort tid etter sjekker det inn en lord på hotellet. Lorder er akkurat den typen gjester Basil drømmer om, så han gjør sitt aller beste for at Lord Melbury skal trives. Basil strekker seg så langt at han casher en sjekk på 200 pund for ham, og sender Polly inn til byen for å heve den. Utenfor banken får Polly øye på en annen hotellgjest – en mann Basil tidligere har vært temmelig uhøflig mot. Han sitter i en bil, og da Polly går bort, legitimerer han seg som politimann. Sammen ser de Lord Melbury komme ut av en gullsmedbutikk, og Polly får sjokkbeskjeden om at lorden i virkeligheten er en ettersøkt svindler.

Tilbake på hotellet prøver Polly febrilsk å få kontakt med Basil for å advare ham, men han er altfor opptatt med å smiske for sin celebre gjest til å høre etter. Svindleren har dessuten uttrykt ønske om å se på Basils private myntsamling, og har tilbudt seg å gjøre ham en tjeneste ved å ta myntene med for taksering.

Når Polly endelig får avbrutt Basil, nekter han først å tro at lorden er falsk. Det er først når Sybil åpner safen, henter ut lordens etterlatte koffert og åpner den, at sannheten kommer for dagen: Kofferten inneholder kun to mursteiner.

Like etterpå ankommer en ekte “Sir” hotellet, men Basil er nå så mistenksom at han tror dette er nok et svindelforsøk. Han fornærmer den adelige gjesten så grovt at mannen snur i døren før han i det hele tatt får sjekket inn.

Sybil og Basil skal på en aldri så liten ferietur i helgen, og mens de er borte, skal hotellet pusses litt opp. Sybil tror at de innleide bygningsarbeiderne er fra det velrennomerte firmaet Stubbs, men i all hemmelighet har Basil sagt opp avtalen med dem. Isteden har han leid inn byens billigste altmuligmann, O’Reilly, for å spare penger. Siden hotellet er tomt for gjester, med unntak av den faste gjengen med Majoren, Miss Tibbs og Miss Gatsby, drar ekteparet av sted med god samvittighet.

Polly er trøtt og går for å legge seg. Hun overlater ansvaret for hotellet til Manuel, med streng beskjed om å vekke henne så snart bygningsarbeiderne dukker opp. Manuel har imidlertid fått en solid dose selvtillit etter at han ble sjef for en kveld, og bestemmer seg for å ordne opp på egen hånd.

O’Reillys mildt sagt udugelige arbeidsfolk går i gang, og det tar ikke lang tid før de klarer å mure igjen døren fra lobbyen og inn til spisesalen. Basil kommer etter hvert hjem alene, og når han ser katastrofen, skjeller han først ut Polly før han får fullstendig panikk. Han vet at Sybil er på vei, og Polly trygler ham om å ringe O’Reilly for å få ham til å fikse opp i rotet. O’Reilly nekter først å sende folk fordi det er søndag, men lover til slutt å komme innom selv for å se på saken.

Sybil ankommer hotellet tidligere enn planlagt. For å redde sitt eget skinn legger Basil skylden på Stubbs – som egentlig skulle hatt jobben – og påstår at O’Reilly bare dukket opp for å redde situasjonen. Sybil lar seg overhodet ikke lure og ringer umiddelbart til sin opprinnelige entreprenør. Basil innser at han har kniven på strupen, og gir O’Reilly en siste sjanse til å fikse feilen før Stubbs ankommer neste morgen. Når Stubbs dukker opp, er døren riktignok åpnet igjen, men han oppdager raskt en katastrofal detalj: O’Reilly har i prosessen revet en bærevegg.

Basil har mer enn nok å henge fingrene i denne episoden; han synes gjestene oppfører seg både usømmelig og umoralsk, og mener oppførselen grenser til det kriminelle. Han mistenker at det foregår en hel partnerbyttefestival på hotellet, og at til og med Polly er involvert. I ren moralpanikk ber han flere av gjestene om å forlate etablissementet umiddelbart.

Det Basil imidlertid ikke har fått med seg, er at mannen han så Polly gi en klem, i virkeligheten er stefaren til Pollys beste venninne. De er alle samlet på hotellet for å feire venninnens og stedatterens kommende bryllup. Sybil må til slutt forklare ham hvordan ting faktisk henger sammen, og hun gir Basil streng beskjed om å snakke med gjestene og beklage at han har oppført seg som en komplett tulling. Det finnes imidlertid ingenting som sitter lenger inne for Basil enn å innrømme at han har dritet seg ut, så overfor gjestene legger han like greit hele skylden for sin merkelige oppførsel på kona Sybil.

Samtidig feirer Manuel fødselsdag og ender opp med å drikke seg full. Da Basil hører mystiske lyder fra kjøkkenet senere på natten, er han overbevist om at en innbruddstyv er på ferde. Han sniker seg inn og smeller en stekepanne hardt i hodet på skikkelsen – uvitende om at det bare er den feirende pikkoloen.

Sybil hører fra en venninne at det skal befinne seg hotellinspektører i byen. For Basil virker dette logisk; en av de nyankomne gjestene er nemlig uvanlig vanskelig og kritisk, så Basil tar det for gitt at denne mannen er inspektøren. Han setter himmel og jord i bevegelse for å oppfylle alle de urimelige kravene hans. Sybil finner imidlertid snart ut at gjesten overhodet ikke er noen inspektør, men en helt vanlig skjeselger. Da Basil får vite dette, koker det over for ham, og han begynner umiddelbart å planlegge en grusom hevn.

Alt pratet om inspektører har gjort Basil fullstendig paranoid. Nå retter han mistanken mot en annen gjest på hotellet, noe som gjør at han ikke tør å gjennomføre hevnen mot skjeselgeren riktig ennå. Men det viser seg at heller ikke den andre gjesten er inspektør. Med kysten tilsynelatende klar, setter Basil den opprinnelige hevnplanen sin ut i livet: Han kaster en kake rett i trynet på den intetanende skjeselgeren, tømmer en mugge med melk i stresskofferten hans, og sparker ham hardhendt ut dørene.

Det Basil i sitt eget raserianfall overhodet ikke har lagt merke til, er de tre alvorlige mennene som akkurat har kommet inn og står og følger nøye med fra resepsjonen.

Sybil og Basil spiser middag på restauranten til vennen André da de bestemmer seg for å arrangere egne gourmetkvelder på hotellet. Det dukker rett nok bare opp fire gjester på hotellets aller første gourmetmiddag, men alt ser ut til å gå strykende – helt til Polly plutselig avslører at kokken har drukket seg sanseløst full fordi Manuel har avvist ham.

Basil får umiddelbart panikk. Sybil beholder roen og foreslår at de tar imot bestillinger som normalt, for så å smugle maten inn fra Andrés restaurant og servere den i hotellets spisesal. Det er bare ett problem: Det eneste André har på menyen denne kvelden er and. Dermed må Basil lynraskt forandre hotellmenyen til And i appelsinsaus, and med kirsebær og “And Surprise”.

Basil raser avgårde i bilen for å hente maten. Like før servering klarer han imidlertid det kunststykket å tråkke midt på endene, slik at han må kjøre tilbake for å hente en ny ladning. På returen svikter den gamle bilen – den samme bilen han fikk streng beskjed om å reparere tidligere. Etter en brutal krangel med kjøretøyet klarer han endelig å løpe tilbake til hotellet, bare for å oppdage den ultimate katastrofen når han åpner emballasjen: I ren panikk har han fått med seg et fat med dessert istedenfor and.

Sybil er på sykehuset for å operere en inngrodd tånegl, men hun har på forhånd satt opp en streng arbeidsliste for Basil. Han skal blant annet henge opp et elghode i lobbyen. Doktoren kan fortelle at Sybils operasjon er helt ufarlig, men ekstremt smertefull – noe som selvfølgelig gleder Basil stort. Mens han baler med elghodet, får vi den uforglemmelige scenen hvor Manuel øver på engelsken sin bak disken. Majoren får øye på elghodet, men ser ikke Manuel, og blir dermed hellig overbevist om at det er elgen som snakker til ham.

Neste morgen har Basil planlagt å holde en brannøvelse. Samtidig har Manuel klart å starte en reell brann på kjøkkenet, og han løper rundt og skriker “brann, brann” mens alarmen ringer. Basil blir så lei av den paniske og skrikende spanjolen at han rett og slett stenger ham inne på kjøkkenet – hvor det altså faktisk brenner. Etter en stund går det endelig opp for Basil at faren er reell. Han starter slukningsarbeidet, men kjemikaliene i brannslukningsapparatet slår ham helt ut, og han ender opp med å bli innlagt på samme sykehus som Sybil med hjernerystelse.

Basil nekter å ligge rolig, skriver seg selv ut mot legens råd, og drar tilbake til hotellet. Der har en gruppe tyske gjester akkurat sjekket inn. Til tross for Pollys advarsler ender Basil opp med å snakke ustanselig om andre verdenskrig til de stakkars turistene under mottoet “Don’t mention the war!”. En av de tyske damene begynner å gråte av oppførselen hans, og for å muntre henne opp, begynner Basil like greit å imitere Hitler og ta hanemrsj i spisesalen.

Polly innser at Basil er helt utilregnelig og ringer etter doktoren. Når legen dukker opp, prøver Basil å stikke av, men han kolliderer med Manuel ute i gangen. Det tunge elghodet faller ned fra veggen og slår Basil i svime for andre gang. Da kommer Majoren gående forbi og hører Manuel klage høylytt over hva hotelleieren akkurat gjorde mot ham: “Han slo meg i hodet!”. Majoren ser opp på elghodet, slår elgen på mulen og utbryter: “Nei, du slo ham i hodet, din onde elg!”. De sjokkerte tyskerne overværer hele det absurde opptrinnet, og en av dem leverer den uforglemmelige og klassiske replikken: “However did they win?”

Mrs. Richards er nesten døv, en ekstremt vanskelig person å hanskes med, og nå er hun gjest på Fawlty Towers. Hun klager blant annet på at det mangler papir på rommet – og hun mener selvfølgelig dopapir. Polly tror derimot hun mener skrivepapir, forklarer at dette ligger i lobbyen, og spør høflig hvor mange ark hun trenger. Mrs. Richards blir dypt fornærmet og kontakter hotelleieren. Basil prøver etter beste evne å oppklare misforståelsen, men uten hell.

Like etterpå klager hun på at noen har stjålet penger fra rommet hennes. Sybil lover å se etter dem, men fru Richards insisterer på å kontakte politiet med en gang. Nå koker det over for Basil; han begynner å mime at han snakker til henne, noe som gjør at hun skrur volumet på høreapparatet sitt høyere og høyere. Når volumet endelig er på topp, slår han til og skriker av full hals rett inn i apparatet.

Samtidig har Sybil observert Polly med en større bunke penger. Dette er i virkeligheten penger som Basil har vunnet på travbanen i smug, og Sybil skal for alt i verden ikke vite om dem. I ren panikk ber Basil Majoren om å ta vare på pengene for seg. Neste morgen får Basil pengene tilbake fra Majoren, men Sybil får øye på dem. Hun tror umiddelbart at dette er de “stjålne” pengene til fru Richards, og gir dem til henne før Basil i det hele tatt rekker å protestere. Problemet er at bunken inneholder 10 pund for lite i forhold til det Mrs. Richards hevder hun mangler. Da Sybil ber Basil om å betale de 10 manglende pundene fra sin egen lomme, eksploderer han.

Midt i kaoset kommer et bud inn på hotellet med en vase som fru Richards har kjøpt. Budet har også med seg en gjenglemt hanske, og inni den ligger det 95 pund. Sannheten kommer for en dag: Pengene var aldri stjålet. Basil gir raskt fru Richards de 10 pundene hun maste om, og beholder resten av gevinsten selv. Men så klarer Majoren å forsnakke seg og forteller Sybil sannheten om hvem travpengene egentlig tilhørte. Basil blir så perpleks og oppskaket at han mister den nye vasen i gulvet. Vasen kostet fru Richards 75 pund, og Basil må nå erstatte den.

En ung “playboy”, Johnson, sjekker inn på hotellet, og til stor irritasjon for Basil begynner han umiddelbart å legge an på Sybil. Basil mener oppgitt at Johnson nærmest er “the missing link” mellom aper og mennesker, og står midt i en hysterisk apeimitasjon i lobbyen når et nytt ektepar kommer inn døren. Det viser seg at mannen i dette paret er psykiater, og Basil blir øyeblikkelig livredd for at de skal tro han er mentalt unormal.

Johnson sniker med seg en ung jente opp på rommet sitt, noe som er strengt imot hotellets husregler. Basil lister seg etter og tar seg selv i å lytte på veggen utenfor døren. Igjen blir han fersket på fersken av sin nye venn psykiateren, og i ren panikk for å ikke virke gal, later Basil som om han gjør en teknisk sjekk av veggene. Jakten eskalerer når han sniker seg inn på rommet til en ung, kvinnelig gjest, Raylene, som han trodde var ute. Hun er imidlertid på rommet og setter i et hyl som ljomer gjennom gangene så Sybil hører det. Like etter prøver Basil å spionere gjennom vinduet for å avdekke Johnsons damebesøk, men han mister balansen og faller ned fra stigen. Manuel gjør sitt aller beste for å oppklare situasjonen overfor Sybil, men forklarer på gebrokkent engelsk at Basil var oppe i stigen fordi han prøvde å spionere på en jente. Sybil tror selvfølgelig dette gjelder Raylene fra tidligere, blir rasende, og kaster Basil på dør fra soverommet.

Basil nekter likevel å gi seg i jakten på den hemmelige kvinnen. Han tror endelig han har tatt jenta som gjemmer seg på Johnsons rom i mørket, men i forvirringen har han igjen grepet fatt i stakkars Raylene. Denne gangen blir det ekstremt vanskelig å forklare situasjonen til Sybil, for Basil har i basketaket etterlatt et synlig sotavtrykk av hånden sin midt på Raylenes bryst. Desperat etter å renvaske seg konfronterer han Johnson foran psykiateren, og spør ham rett ut om han har en kvinne på rommet. Johnson svarer rolig at han har med seg “fru Johnson” – og det har han helt rett i. Ut av rommet kommer en eldre, verdig kvinne; hans mor.

Kokken, Polly og Manuel er akkurat på vei ut dørene når et amerikansk ektepar, herr og fru Hamilton, ankommer hotellet. De ønsker seg noe å spise, men Basil avviser dem kontant og sier at kjøkkenet stengte klokken 21. Herr Hamilton gir da Basil en 20-pundsseddel og ber ham om å overtale kokken til å bli litt lenger. Kokken drar likevel hjem, men Basil stikker pengene i egen lomme og tar likevel opp bestilling på en “Screwdriver” – som han ikke skjønner er en drink – en grønn salat og en ekte Waldorfsalat.

Basil aner overhodet ikke hva en Waldorfsalat er, og må ydmykende nok gå tilbake til bordet for å spørre gjestene hvilke ingredienser som skal i den. Deretter går han ut på kjøkkenet og iscenesetter en høylytt krangel der han skjeller ut en oppdiktet, imaginær kokk for å ikke være i stand til å lage retten. I mellomtiden har Sybil diskret laget salaten selv og servert den til amerikanerne. Når Basil like etterpå stormer inn med to helt vanlige grønnsalater, skjønner herr Hamilton raskt tegningen: Kokken har dratt, og Basil lager maten selv.

Ute i lobbyen koker det over for herr Hamilton, som begynner å klage høylytt over hotellets elendige standard. Basil forsvarer seg febrilsk med at de har hatt tusenvis av fornøyde kunder opp gjennom årene. For å bevise påstanden sin, begynner han å spørre de andre gjestene i lobbyen om de er fornøyde med oppholdet – men det viser seg raskt at det er det absolutt ingen som er.

En av gjestene, herr Leeman, bestiller kippers (røkt sild) til frokost. Basil går selv opp med maten, til tross for at silden sannsynligvis var moden for komposten for flere uker siden. Like etterpå går Polly opp med melken som Basil glemte, og oppdager til sitt store sjokk at gjesten er død. Basil blir øyeblikkelig overbevist om at han har tatt livet av mannen med den råtne silden, men Polly beroliger ham med at mannen allerede var iskald, og at han overhodet ikke hadde rørt maten.

En av de andre gjestene viser seg å være lege og kommer opp for å undersøke den avdøde. Imens blir Basil stående med et fårete smil om munnen, med den stinkende silden skjult under genseren. Etter at legen er ferdig, bestemmer en panisk Basil at han, Manuel og Polly skal bære liket ned i smug og gjemme det på kontoret til begravelsesbyrået kommer. Midt i korridoren møter de imidlertid den lettskremte frøken Tibbs, som skriker “mord!” og besvimer. De må dermed endre plan i all hast, og gjemmer liket på et ledig rom sammen med den besvimte frøken Tibbs.

Neste desperate plan er å flytte liket ned på kjøkkenet, men legen dukker opp igjen og gir klar beskjed om at det er medisinsk uforsvarlig å lagre et lik sammen med matvarer. I ren oppgitthet ender de opp med å stappe den avdøde ned i hotellets store skittentøykurv.

Nå eskalerer alt i fullstendig kaos: Herr Leemans forretningsforbindelser dukker opp for å hente ham, men Basil tror i forvirringen at de kommer fra begravelsesbyrået. Samtidig vandrer den sultne legen rundt med et brett rå pølser som han febrilsk prøver å få stekt. Det hele topper seg da folkene fra vaskeriet ankommer for å hente ukens skittentøy – og tar med seg kurven med liket inni.

Basil og Sybil har 15 års bryllupsdag. Basil later som om han har glemt merkedagen fullstendig, men i all hemmelighet planlegger han en stor overraskelsesfest for henne på hotellet. Sybil blir imidlertid så dypt fornærmet over ektemannens tilsynelatende likegyldighet at hun pakker sakene sine og stikker av i sinne rett før gjestene ankommer.

Festdeltakerne dukker opp, og for å redde Basil fra en sosial katastrofe, dikter Polly opp en hvit løgn om at Sybil plutselig har mistet stemmen og må ligge til sengs. Flere av gjestene uttrykker imidlertid skepsis og påstår hardnakket at de akkurat har sett Sybil kjøre rundt inne i byen. Basil tenker lynraskt og bortforklarer det med at det bare må være en lokal dame som ligner helt ekstremt på kona hans.

Gjestene gir seg ikke så lett og presser på for å få gå opp på soverommet for å se til den syke. I ren desperasjon kler Polly seg raskt opp i Sybils klær og legger seg under dynen i mørket. Planen fungerer utrolig nok akkurat lenge nok til at gjestene blir beroliget, men i det samme de forlater rommet og faren tilsynelatende er over, åpner ytterdøren seg i lobbyen – og Sybil kommer gående inn igjen.

Hotellet har besøk av en helseinspektør som gir Basil en lang liste over alt som er galt med hygienen på hotellet. Det absolutt verste påpekingen er to døde duer i vanntanken på taket. Helseinspektøren gir dem frist til neste dag med å få orden på sakene, ellers blir hotellet stengt på dagen. Da Basil går til Manuel for å be ham fjerne duene fra vanntanken, oppdager han til sitt store sjokk at Manuel har en levende rotte i et bur på rommet sitt – som pikkoloen attpåtil har oppkalt etter sjefen sin, «Basil». Hotelleieren beslaglegger rotta umiddelbart.

Sybil og Basil diskuterer hva de skal gjøre med skadedyret, mens Manuel gråtende insisterer på at det er en helt “vanlig” hamster og trygler om å få den tilbake. Polly forteller at hun har en dyreglad venn som sikkert kan overta den, og de bestemmer seg for å sette buret i et skur i hagen foreløpig. Når Manuel neste dag går for å besøke kjæledyret sitt, er buret tomt. Han får hjelp av kokken Terry og Polly til å lete, men det tar ikke lang tid før hotelleieren oppdager at gnageren har rømt inn i selve hotellbygningen.

Inne i baren får Majoren øye på en rotte som sitter og spiser nøtter, og han henter sporenstreks haglen sin. Akkurat idet helseinspektøren kommer tilbake til hotellet, avfyrer Majoren et dundrende skudd i baren. Basil tenker lynraskt og serverer en absurd forklaring på stående fot: Han påstår at Majoren bare pleier å skyte småfugl gjennom vinduet når han kjeder seg.

For å ta knekken på problemet har Basil lagt ut et forgiftet biffstykke på kjøkkenet. Manuel klarer imidlertid å miste et fat med kjøtt i gulvet, og plukker opp igjen det forgiftede stykket sammen med de andre. Nå bryter panikken ut for alvor; kjøttet er allerede servert til gjestene i restauranten! Basil må løpe rundt og konfiskere maten fra tallerkenene til folk i all hast, mens han unnskylder seg med at kjøkkenet har gjort en feil og servert en “kjøttetterligning” istedenfor ekte vare. De fleste gjestene godtar dette, bortsett fra helseinspektøren, som insisterer på å få biffen sin.

Basil serverer ham i stedet et kjøttstykke som hotellkatten akkurat har spist av uten å bli syk. Like etterpå begynner imidlertid katten å kaste opp. Basil tar biffen tilbake til kjøkkenet under påskudd av at den ikke var varm nok. Han bytter den ut med et av de andre stykkene i den tro at det må være trygt. Sybil og Polly undersøker imidlertid katten og finner ut at den ikke er forgiftet likevel; den kastet bare opp en helt vanlig hårball. Det betyr at kjøttstykket inspektøren har fått nå, faktisk kan være det forgiftede stykket! Basil løper ut igjen, konfiskerer tallerkenen på nytt med unnskyldning om at porsjonen var altfor stor, og gir ham tilbake det opprinnelige stykket som katten spiste av.

Midt i dette matkaoset dukker plutselig rotta opp inni håndvesken til en kvinnelig gjest. Manuel oppdager det og blir stående og stirre panisk på vesken. Mannen til kvinnen tror imidlertid at pikkoloen står og stirrer på beina til kona hans, og blir fly forbannet. Basil prøver å ordne opp ved å stikke hånden rett ned i vesken for å fange dyret, men Polly klarer i siste sekund å avverge skandalen ved å rope ut at de akkurat har mottatt en bombetrussel, slik at alle løper ut i panikk.

Til slutt setter helseinspektøren seg ned i lobbyen og ber om en kopp kaffe og kjeks. Det han ikke vet, er at rotta har gjemt seg på bunnen av kjeksbeholderen. Inspektøren er så opptatt med papirene sine at han ikke registrerer hva som sitter mellom kjeksene, men Basil får det med seg. Det blir for mye for den hardt prøvede hotelleieren; han får et fullstendig mentalt sammenbrudd, besvimer på stedet og må slepes ut etter beina av Polly og Manuel.

The Seinfeld Chronicels Pilot

Det lugger litt her og der, og dialogen sitter ikke helt som den skal ennå, men episoden har et helt okei plott.

Episoden starter med Jerry og George på kafé. Jerry forteller om en dame, Laura, han har truffet i Michigan. Hun har nå kontaktet ham fordi hun ønsker å treffe ham når hun kommer på besøk til New York. George mener hardnakket at hun kun har tatt kontakt for å være høflig, mens Jerry er overbevist om at det helt klart ligger romantikk i luften.

Når Laura senere ringer og spør om hun kan bo hos Jerry under New York-oppholdet, må George motvillig innrømme at han sannsynligvis tok feil.

George tilbyr seg å kjøre Jerry til flyplassen for å hente Laura. Her lanserer han en teori – den første av ekstremt mange utover i serien – om at måten Jerry og Laura hilser på ved gaten, vil avsløre hennes sanne hensikter. Spenningen bygger seg opp hjemme i leiligheten, men Jerry skjønner raskt den bitre sammenhengen når Laura plutselig får en telefon fra sin forlovede.

Detaljer fra episode 1:

• Kramer banker faktisk på døren før han braser inn i Jerrys leilighet. Dette må være første og eneste gang i seriens historie.
• Elaine er overhodet ikke med i pilotepisoden.
• Jerry kaller karakteren til Kramer for “Kessler” i denne aller første episoden.

Hvordan kvitte seg med en venn?

Jerry har en barndomsvenn av det usympatiske slaget som heter Joel – en “venn” han rett og slett ikke klarer å bli kvitt. Jerry prøver å “gjøre det slutt” med ham på kaféen etter at Joel har skjelt ut servitøren, men Joel bryter fullstendig sammen. Jerry ser seg derfor nødt til å love at de skal treffes igjen, og ender opp med å gi ham en billett til ukens basketballkamp. Dette er en billett han egentlig allerede hadde lovet bort til George.

Jerry orker imidlertid ikke tanken på å dra på kampen sammen med Joel, og dikter opp en unnskyldning om at han må hjelpe nevøen sin med leksene den kvelden.

Det hele ender i fullstendig kaos når Joel isteden inviterer med seg Jerrys nabo, Kramer, på kampen – noe som selvfølgelig fører til stor irritasjon og frustrasjon hos både Jerry og George.

Detaljer fra episode 2:

• Dette er den aller første episoden hvor karakteren Elaine Benes (Julia Louis-Dreyfus) dukker opp i serien.
• Det ble filmet en alternativ slutt til denne episoden (som har tittelen “Male Unbonding”). Denne alternative slutten ligger med som bonusmateriale på DVD-utgivelsene.

Klassiske replikker:

• Jerry forklarer hvorfor han i det hele tatt ble venn med Joel i barndommen:
  “I was ten. I would’ve been friends with Stalin if he had a Ping Pong table.”
• Elaine prøver å hjelpe Jerry med å dikte opp en hvit løgn for å slippe unna Joel:
  “Thursday is not good because we’ve got to get to the hospital to see if we qualify as those organ donors.”

Jerry og ekskjæresten Elaine er som kjent fremdeles svært gode venner. De inngår en avtale om at Jerry skal være Elaines date i et fødselsdagsselskap hos en av venninnene hennes, mot at Elaine blir med Jerry i et bryllup senere. I selskapet treffer Jerry en attraktiv advokat som heter Vanessa. Han tør imidlertid ikke å be om telefonnummeret hennes der og da, siden han tross alt er i selskapet sammen med Elaine.

Jerry klarer likevel å merke seg navnet på advokatfirmaet hun jobber for. Han tar med seg George og oppsøker kontorbygningen hennes under påskudd av å sjekke oppslagstavlen i lobbyen, slik at de kan møtes “tilfeldig” ved heisene. Planen lykkes, og Jerry får avtalt en ordentlig date med Vanessa.

Detaljer fra episode 3:

• Det legendariske navnet Vandelay dukker opp for aller første gang i seriens historie. Dette er George Costanzas faste fiksjonsnavn som han tyr til i en rekke nødsituasjoner senere i serien. I denne episoden lyver han til Vanessa og sier at grunnen til at han og Jerry oppholder seg i bygningen, er at de har et møte med importøren Art Vandelay.

Klassiske replikker (Jerry og Elaine diskuterer hentesveisen til Jerrys far):

• Elaine: “Hey, did your father ever get that hair weave?”
• Jerry: “No, no… Still doin’ the big sweep across.”
• Elaine: “Why does he do that?”
• Jerry: “Doesn’t think anyone can tell.”

The Robbery, Jerry blir rundstjålet

Jerry er på en liten weekendtur, og Elaine benytter anledningen til å ta en liten ferie fra romkameraten sin ved å flytte midlertidig inn i Jerrys leilighet. Mens hun er ute et lite ærend, blir leiligheten robbet for alt av verdi. Innbruddet setter fart i Jerrys planer om å flytte til et tryggere og bedre strøk. Han får raskt et tips av George om en stor leilighet som ligger i første etasje, like inntil en stor park. Elaine er henrykt, for det betyr at hun kan få overta Jerrys gamle leilighet.

Det viser seg imidlertid at også George i all hemmelighet kunne tenke seg å kjøpe denne leiligheten. I ren redsel for at saken skal ødelegge vennskapet deres, bestemmer de seg til slutt for at ingen av dem skal ta den – til Elaines enorme fortvilelse. De nye eierne ender opp med å invitere George, Jerry og Elaine på innflyttingsfest, og først da går det opp for dem hvilken fantastisk perle de faktisk har gått glipp av.

Detaljer fra episode 4:

• Det er i denne episoden Kramer kommer glidende inn døren til Jerrys leilighet for aller første gang. Entreen ble umiddelbart hans store varemerke, og han gjentar den i nesten samtlige episoder resten av serien.

Klassiske replikker (Fra Jerrys standup-monolog om politiet etter et innbrudd):

• “So, the police come over to your house… they fill out the report… they give you your copy. Now… unless they give the crook his copy, I don’t really think we’re gonna crack this case.”

George får et godt aksjetips av en bekjent og satser selv 5000 dollar. Han klarer også å overtale Jerry til å gå inn med 2500 dollar. Straks etter at Jerry har kjøpt aksjene, begynner imidlertid kursen å falle drastisk. For å gjøre vondt verre havner mannen som ga dem tipset på sykehus i koma, slik at de ikke får tak i ham. Jerry får panikk og selger seg ut etter at halvparten av pengene er tapt.

Samtidig drar Jerry på en liten helgetur til Vermont sammen med Vanessa (fra episode 3, The Stakeout). Været er elendig, og forholdet settes mildt sagt på prøve når de begynner å gå hverandre skikkelig på nervene i hotellobbyen. Da Jerry kommer hjem fra den mislykkede ferien, får han sjokkerende nok oppleve at George – som valgte å beholde aksjene sine – har tjent rått på at kursen snudde, og har blitt en holden mann.

Detaljer fra episode 5:

• Dette er den aller siste episoden som ble filmet i Ren-Mar Studios i Hollywood. Fra og med sesong 2 flyttet produksjonen til CBS Studio Center.
• Kontinuitetsfeil: Legg merke til brusglasset til George i den første kaféscenen; mengden brus i glasset endrer seg merkelig opp og ned fra klipp til klipp.

Klassiske replikker (Jerry er desperat etter gode nyheter om aksjene):

• Vanessa: “Jerry, the stock is the same as when you checked it earlier. There are no changes after the market closes. The stock is still down.”
• Jerry: “I know. But this is a different paper. I thought maybe they have, uh, different… sources.”

Doug har fått en 70-tommers widescreen-TV av kona, som blir plassert på “gutterommet” hans i kjelleren. Det gjør Doug til midtpunktet i kompisgjengen, og Doug er lykkelig. Men den kvelden de skal “innvie” TV-en, dør Carries stemor.

Carries søster Sara (Lisa Rieffel), som har bodd sammen med faren og stemoren, flytter inn på gjesterommet hos Doug og Carrie, men faren insisterer på å bo alene hjemme. Noen dager etterpå klarer faren hennes, Arthur, å svi ned huset sitt. Han er klar for å flytte på gamlehjem, men Carrie synes synd på ham og overtaler ham til å flytte inn i Dougs rom i kjelleren.

Det snur opp-ned på Dougs liv. TV-en må opp på soverommet, hvor de bare kan se halve skjermen fra senga. I tillegg får han en presenil svigerfar å passe på, og en svigerinne som stadig okkuperer badet og roter ting til.

Arthur viser Doug et bilde av Carries mor. Det viser seg at hun var en skikkelig “dundre”, og Arthur forteller at alle damene i den familien pleier å legge kraftig på seg når de blir eldre. Det gjør Doug bekymret, og selv om Deacon advarer ham mot det, tar han “vektproblemene” opp med Carrie. Først blir hun rasende, så prøver hun å gå på diett, før hun går inn i en depresjon.

Doug skaffer også Deacon problemer fordi han forteller Carrie at Deacons kone, Kelly, også sliter med vekten, og Carrie sladrer videre til Kelly.

Doug prater med Carries søster, Sara, om problemene han har laget, men det gjør ham bare enda mer bekymret. Hun nevner nemlig noe om problemer i senga, og Doug tror umiddelbart at det gjelder ham.

Doug kommer hjem og finner Carrie i brudekjolen, tilgriset av mat. Han tar en prat med henne og klarer til slutt å overbevise henne om at hun overhodet ikke trenger noen slankekur.

Carrie har fått ny jobb. Når sjefen hennes begynner å kjøre henne hjem i Jaguaren sin, og Carrie er på fornavn med ham, begynner Doug å bli ørlitegrann sjalu og forteller Carrie hva han mener. Neste dag angrer han, og kjører ned på kontoret hennes for å be henne ut på lunsj. Foran heisen treffer han sjefen, og Doug later som om han ikke kjenner Carrie for å prøve å pumpe ham for informasjon om de to har noe på gang. Svaret han får burde berolige Doug, men han er fremdeles redd for å miste henne.

Carrie får billetter til en konsert med en cellist hun ikke engang kan uttale navnet på, og vil ha med seg Doug. Han vil egentlig heller spille softball, men ombestemmer seg i siste liten, dresser seg opp og blir med på konserten.

Han kjeder seg veldig, vil gå nesten før konserten har begynt, og ender opp med å krangle med Carrie i konsertsalen. Hun vil se hele forestillingen, og Doug begynner å lure på om de i det hele tatt har noe felles. De tar en prat etterpå og blir enige om at konserten kanskje var i lengste laget. På neste softballkamp er Carrie med igjen, og skjeller ut motstanderne akkurat som hun alltid har gjort.

Carrie liker ikke Richies kone, Marie, og er derfor imot at de kommer på besøk. Hun finner alltid på en unnskyldning. Men så får Richie vite at Deacon og Kelly har kansellert en avtale, og foreslår for Doug at han og kona kan komme isteden. Carrie klarer ikke å finne på en unnskyldning på så kort varsel.

Under middagen går Carrie og Doug en tur på kjøkkenet, og Carrie forteller Doug at Richies kone er utro. Doug synes han må si det til Richie, og inviterer ham på kafé sammen med Deacon og Spence for å “snakke”. Doug tyr til en bløff og sier at Carrie er utro for å se hvordan Richie reagerer. Når Richie svarer at han ville tatt livet av seg hvis noe slikt skjedde med ham, får Doug kalde føtter. Han prøver flere ganger å si det, men Richie tar ikke hintet. Først på en tur til Atlantic City, ved terningbordet, klarer han å nevne det i forbifarten.

Richie flytter inn hos broren, og de bestemmer seg for å begynne i ekteskapsterapi. Doug blir imidlertid skeptisk når han får høre at Marie går alene til terapeuten i tillegg til fellestimene med Richie.
Arthur sliter med sitt: I denne episoden prøver han å få pengene tilbake for en roll-on-deodorant som ikke lever opp til forventningene.

Doug og Carrie har bryllupsdag, og Dougs tante Sheila kommer i selskapet. Hun begynner å flørte med Arthur, og de går ut for å spise. Carrie får seg litt av et sjokk når hun finner Sheila i Arthurs seng neste morgen. Doug hater det som skjer, og håper at Sheila finner tilbake til ektemannen. Så når Arthur spør Doug om “tillatelse” til å gifte seg med tanten hans, forbyr han det. Arthur er likevel fast bestemt på å fri til henne.

Doug drar til tanten for å forsikre seg om at hun ikke vil gifte seg med Arthur. Hun gjør det klart at hun ikke har slike planer, og hun har dessuten herrebesøk. På vei ut igjen treffer Doug på Arthur, som har dresset seg opp, tatt med blomster og er klar til å fri. Doug prøver å stoppe ham, men Arthur er iherdig og gir seg ikke. Han blir imidlertid skuffet når han får se hva Dougs tante faktisk driver med.

Spence blir engasjert som fotograf i selskapet, men han tar bare bilder av Carries søster Sara, noe Carrie forståelig nok ikke er så veldig fornøyd med. Sara derimot er veldig fornøyd, og tilbyr Spence å fotografere henne til en modellkatalog, men Spence blir i overkant ivrig i tjenesten.

Det er fredag, og Carrie og Sara skal i utdrikningslag, mens Doug har tenkt seg på puben sammen med kompisene. Arthur er deppa fordi han ikke har noen steder å gå, og Doug synes synd på ham og tar ham med.

Som vanlig er det slitsomt å ha med Arthur ut, men når Doug og svigerfaren kommer hjem, har en småpussa Carrie allerede kommet tilbake. Hun gir Doug en belønning for strevet, i form av en natt han sent vil glemme.

Doug tror han har funnet nøkkelen til lykke, og tar med seg Arthur ut flere ganger, men Carrie viser ikke lenger den samme takknemligheten. En kveld de spiller poker, begynner dessuten Arthur å mobbe Spence fordi han bor sammen med moren sin, samtidig som han skal bestemme reglene. Doug har nå fått nok og tar det opp med Carrie, som lover å snakke med faren.

Under samtalen med Carrie og Doug vil Arthur vite hvorfor Doug plutselig ble så grei mot ham. Doug kan ikke få seg til å si at han bare gjorde det for sex, så han blir ikke så lett “kvitt” Arthur likevel.

Spence prøver seg fremdeles på Sara, men han ser ikke ut til å lykkes.

Carrie har forlovelsesringen sin inne til rens, og juveleren kan fortelle at det er en sjelden, antikk ring som er verdt minst 10 000 dollar. Han er faktisk så interessert at han tilbyr henne 12 000 dollar for den. Carrie later først som om hun ikke er interessert, men når tilbudet stiger til 15 000 dollar, slår hun til.

For pengene kjøper de et parabolanlegg med 949 kanaler – som Doug raskt blir lei av – og et utendørs boblebad. Boblebadet ender opp med å gi dem utslett fordi både Doug og Arthur tilsetter klor uavhengig av hverandre, slik at det blir dobbelt opp. I tillegg kjøper de en ny ring, men den gir ikke Carrie den samme gode følelsen som den gamle.

De prøver å få kjøpt tilbake den originale ringen, men den er allerede solgt. For å gi den nye ringen en egen “historie”, drar de tilbake til stadiontribunen hvor Doug fridde i sin tid. De gjenskaper frieriet, men det blir ikke helt det samme. Det hjelper imidlertid betraktelig når de dikter opp en liten, morsom historie om hva som skjedde da Doug fridde for andre gang.

Carrie har dårlig samvittighet fordi hun og Doug bare ser på TV om kveldene og aldri gjør noe nyttig. En venninne på jobben tar diverse kurs sammen med mannen sin, og nå vil Carrie melde seg selv og Doug på et kurs. Doug nekter først, men går med på det når hun konfiskerer fjernkontrollen og nekter ham å se på mesterskapet i saging med motorsag.

Når Spence får høre om planene, vil han også være med, og de melder seg på et kurs om viktoriatidens litteratur. Første lekse er å lese boken Jane Eyre og svare på en del spørsmål. Doug sitter ved siden av Carrie i sofaen og leser, men han klarer ikke å konsentrere seg. Mens hun leser 100 sider, leser han bare én. Istedenfor å innrømme at han ikke henger med, tvinger han Spence til å gi fra seg svarene sine.

På neste kurskveld imponerer Doug stort med svarene han leverer. Carrie har imidlertid allerede gjennomskuet ham, for moren til Spence har ringt henne for å fortelle at Doug plager sønnen hennes.

Dougs førerkort har gått ut, og han må ta en ny teoretisk prøve. Hos Biltilsynet treffer han Ray Barone (fra Alle elsker Raymond) for første gang. Ray skal også ta testen og trenger hjelp. Siden Ray er sportsjournalist og kjendis, hjelper Doug ham å jukse, men det er Doug som blir tatt og må utsette prøven en uke. Det betyr at Doug er “arbeidsløs” i en uke, og Carrie overtaler ham til å passe på Arthur, slik at hun får studere i fred.

Ray ringer og inviterer Doug med på fotballkamp. De skal sitte i presselosjen og få gratis servering, og Doug overtaler Carrie til å la ham slippe Arthur for en kveld.

På vei tilbake skryter Doug av Rays nye bil, og Ray lar Doug kjøre den, selv om han ikke har lappen. Det de ikke tenker på, er at Rays bror, Robert, sitter i baksetet. Robert er sjalu fordi han aldri har fått låne Rays bil. Siden han er politimann og får høre at Doug ikke har sertifikatet, sørger han for å gi ham en bot og ny utsettelse på førerkortet.

Nå bestemmer Carrie at Doug ikke får møte Ray lenger. Men den dagen han skal ta ny prøve, kommer Ray i drosje og henter Doug, slik at bilen står klar utenfor Biltilsynet når testen er bestått. Når Doug setter seg i bilen, får han også hilse på Rays far, som har kommet for å hente Ray. Faren kjører imidlertid inn i Dougs bil, og Doug får nakkesleng. Til Carrie sier han bare at han skled på bussen.

Carrie, Arthur og Doug er ute for å handle dagen før Thanksgiving. Carrie går for den enkle varianten med avslapping og ferdigmat, men Arthur er uenig. Han hevder at moren hennes ville rotert i graven dersom hun visste at Carrie ikke laget mat fra grunnen av på denne dagen. Carrie går med på Arthurs krav, men når de skal kjøpe kalkun, er det bare to igjen i frysedisken: En gigantisk og en bitte liten. Carrie tar den store, og da synes Arthur at de like godt kan invitere familien, siden de uansett har så mye mat.

Carries problem er at hun verken kan steke kalkun eller lage stuffing og annen tradisjonell Thanksgiving-mat. Hun ber om oppskrifter i butikken, men de kan ikke hjelpe henne. Så ber hun en dame som ser ut som en skikkelig “husmor” om hjelp. Damen er imidlertid fornærmet fordi Carrie tok parkeringsplassen hennes, og vil ikke gi fra seg hemmelighetene sine. Carrie begynner da å følge etter henne og plukke de samme varene fra hyllene som henne, og når ikke det nytter, prøver hun like greit å stjele handlekurven hennes.

Doug treffer en fyr som han ikke aner hvem er, men som kjenner ham godt. Før Doug får mannet seg opp til å spørre hvem han er, har praten gått så langt at han ikke lenger kan få seg til å spørre. Doug får imidlertid telefonnummeret hans, så han prøver å ringe ham senere for å høre om telefonsvareren kan gi ham et hint. Fyren har imidlertid viderekoblet hjemmetelefonen til mobilen, og han står tilfeldigvis like ved Doug i butikken når han svarer. Da Doug legger på i ren panikk, ringer fyren ham opp igjen med en gang…

Doug og familien har vært ute og handlet juletre når bilen deres stopper på motorveien. Doug må dermed slepe med seg treet flere kilometer før de endelig er hjemme. Nok er nok, og han bestemmer seg for å kjøpe ny bil. Problemet er at de ikke har penger. De går til en bilforhandler og prøver å prute på en bil de liker, men det er helt nytteløst.

Arthur vil gjerne hjelpe til, så han skaffer dem en “mini” av merket Douchenberger fra en bilimportør. Det er slettes ikke en slik bil de ønsker seg, og Richie foreslår at de skal kjøre den til et sted han vet om, sette den fra seg der og håpe på at den blir stjålet, slik at de kan cashe inn forsikringspengene. Når de kommer fram, angrer de seg imidlertid og vil ikke sette fra seg bilen likevel. Richie kommer til stedet for å hente dem, men da stopper hans egen bil, slik at han må kjøre hjem sammen med Carrie og Doug. Det hele ender med at Richies bil blir slaktet på stedet, og han overtar i stedet Doug og Carries “nye” bil.

Carrie synes synd på Spence som ikke har kjæreste, så hun bestemmer seg for å spleise ham med Jenny fra jobben. Doug er sterkt imot dette og mener bestemt at det vil bli en katastrofe. Men Carrie har bestemt seg, så hun inviterer Spence og Jenny på grillfest. Jenny vet hva planen er, men Spence får seg en stor overraskelse når han forstår at det bare er de to som kommer. Han blir stresset, og i ren frustrasjon begynner han å hive innpå snacks. På bordet står det peanøtter, noe Spence er allergisk mot. Han får en allergisk reaksjon, Jenny synes synd på ham og pleier ham, og dermed blir de et par.

Etter at de har vært sammen en måned, betror Spence seg til Doug og sier at de ikke har ligget sammen ennå. Han skylder på at de ikke har noe sted å være, så Doug foreslår at de kan bruke garasjen hans. Spence tar henne med til garasjen, men når hun skjønner hvilke planer han har, stikker hun. Jenny betror seg til Carrie, som snart skjønner at Doug står bak. Doug vil imidlertid ikke ta på seg skylden og skylder tilbake på Carrie, som startet det hele. Doug og Carrie ordner likevel opp i floken, og neste gang de er på kino, ser de Spence og Jenny sitte sammen foran seg.

Carrie og Doug skal i bryllup til en av Carries venninner, og like før de drar, får Doug vite av Deacon at Carrie har ligget med brudgommen. Doug er sur i bryllupet, og det topper seg når Carrie får en mikrofon i hånden og blir bedt om å holde en liten tale for brudgommen. Midt i talen har Doug fått nok og stikker. Carrie følger etter ham for å fortelle ham at han ikke har noe å frykte. Det hun imidlertid ikke tenker på, er at hun fortsatt har den trådløse mikrofonen i hånden når hun løper etter Doug.

Arthur sliter som vanlig med sitt. Han er også invitert i bryllupet, og på svarslippen ble gjestene bedt om å krysse av for om de ville ha kjøtt eller fisk. Arthur valgte fisk, men nå ombestemmer han seg og vil bytte. Når det ikke nytter, prøver han å sette ut et rykte om at kjøttet de serverer er smittet med kugalskap, men at han trygt kan spise det fordi han hadde det da han var liten og har blitt immun.

Doug og Carrie får nye naboer, og de har en hund som bjeffer hele natten. Etter noen dager går Doug og Carrie over for å prate med dem. Naboene lover bot og bedring, men hunden fortsetter å gjø. Carrie er rasende og står opp midt på natten for å ta et oppgjør. Doug er imidlertid redd for at hun skal ødelegge naboforholdet, så han stopper henne og går selv. Der finner han naboen travelt opptatt med jobb mens kona er syk. Doug synes synd på dem, og på hunden, og ender opp med å gå tur med den. Det gjør han også neste kveld, og kvelden etter, helt til Carrie oppdager ham. Hun tar affære, og det hele ender med at Carrie og Doug må “adoptere” hunden.

Arthur leser tegneserier i avisen og finner ut at han i sin tid kjente Charles M. Schulz, som tegnet Knøttene. Nå er han overbevist om at han var den virkelige modellen for Charlie Brown (Baltus), og han krever penger. For å underbygge søksmålet bruker han det faktum at navnet “Spooner” er nesten identisk med “Snoopy”. Han hevder også at han brukte nøyaktig de samme klærne som Baltus, men det viser seg at alle i den gjengen gikk med det samme fordi det rett og slett var skoleuniformen deres.

Carrie fyller 30, og Doug har overhodet ikke forberedt dagen. Snarere tvert imot: han har bestilt en kveld med kampsport på Pay-Per-View som han skal se sammen med Richie, og ta opp på video for Deacon, som får besøk av moren sin den helgen. Når Carrie forteller at hun blir deppa av å fylle 30 og ikke vil feire dagen, later Doug som om han hadde planlagt et stort opplegg med limousin og restaurantbesøk, og at han hadde invitert Deacon og Kelly. Siden hun ikke vil ha noen feiring, skal hun få det som hun vil.

Etter en stund får han imidlertid dårlig samvittighet fordi Carrie er i så dårlig humør, og bestemmer seg for å arrangere festen likevel. Han skaffer limousin og bord på restauranten. Doug gir Deacon beskjed om at han nekter å ta opp kampen for ham hvis han ikke blir med, så Deacon må stille opp sammen med både moren og kona. Doug har glemt å kjøpe kort til Carrie, så på vei til restauranten går han og Deacon inn på en kiosk for å ordne det. Ekspeditøren bak disken kan imidlertid ikke veksle 20 dollar, så de må handle inn en hel masse småting. Dette tar tid, og Deacons mor og kone blir leie av å vente, mens Carrie begynner å bli full i bilen.

Framme ved restauranten blir ikke humøret bedre hos Deacon og følget når de får vite at de har fått et utendørsbord, og det er snø i luften. Carrie blir derimot i stadig bedre humør etter hvert som paraplydrinkene blir servert. Når Doug går for å ringe Arthur for å få ham til å starte videospilleren, benytter Deacon og familien sjansen til å stikke av. Doug blir dermed sittende igjen alene med en etter hvert dritfull Carrie.

Det er valentinsdag, og Doug har bestilt bord på en restaurant. Men siden Spence fyller år samme dag, vil Doug gjerne gå ut og ta noen øl sammen med ham, Richie og Deacon før han møter Carrie. De drar hjem til Spence, men han er ikke der, så moren hans inviterer dem inn. Det viser seg at hun har planlagt en overraskelsesfest for sønnen, og når Spence endelig kommer hjem, blir han så flau at han stikker.

I mellomtiden har Carrie ankommet restauranten og blir sittende i baren med en drink mens hun venter på Doug. Ved siden av henne sitter en ufordragelig type som prøver seg på henne, selv om han også egentlig venter på en date.

Doug tør ikke å gå fra moren til Spence, da han mener hun er mentalt ustabil. Han overtaler også de to andre til å bli til Spence kommer tilbake, og ringer Carrie for å forklare situasjonen. Richie får imidlertid raskt en melding på personsøkeren som gjør at han må dra, og Deacon benytter anledningen til å hoppe ut av vinduet når han er på toalettet. Doug blir dermed sittende helt alene igjen med moren.

Daten til Carries plageånd dukker heller ikke opp, og når Doug aldri kommer, ber Carrie naboen i baren om å spise sammen med henne isteden. Hun bruker kvelden på å prøve å lære ham litt god, gammeldags folkeskikk og konverseringskunst, og hun lykkes nesten. Til slutt sovner moren til Spence, og Doug stumper sigaretten hennes i drinken før han lurer seg ut. Da er det imidlertid så sent at han drar rett hjem.

Carrie tvinger Arthur til å gå på dans på eldresenteret. Arthur later som om han er gift, og treffer en hyggelig dame som også hevder hun er gift. De to drikker og danser sammen, og avtaler å møtes igjen. Datteren til damen kommer for å hente henne og røper at moren overhodet ikke er gift, hvorpå Arthur innrømmer det samme om seg selv. Det betyr at de egentlig står fritt til å være sammen, men de velger likevel å gå hver til sitt.

Trivia: Damen Arthur møter spilles av Jerry Stillers virkelige kone, Anne Meara. Også Jerry og Annes datter, Amy Stiller, dukker opp i denne episoden. Senere i serien vil Anne Meara ta over rollen som Spence sin mor, Veronica – blant annet i episoden “Buy Curious”, hvor hun blir Arthurs forsøkskanin for en ny medisin.

Carrie blir tatt i en trafikkontroll idet hun foretar en ulovlig u-sving. Hun får en bot på rundt 2000 kroner, men det er ikke det verste. Det er nemlig hennes fjerde bot på kort tid, noe som betyr at bilforsikringen til henne og Doug vil stige med 30 000 kroner i året. Så når politimannen som ga henne boten ringer for å be henne ut på middag, oppfordrer Doug henne til å takke ja – i håp om at hun kan overtale ham til å droppe boten. Etter litt overtalelse går Carrie med på det, men Doug er ikke fornøyd med antrekket hennes. Han får med seg Richie og Spence for å plukke ut noe mer sexy. Carrie nekter imidlertid å ta av seg gifteringen, så de ender opp med å tape fingeren for å late som om den er brukket.

Det blir en hyggelig date for Carrie, og politimannen lover å ringe henne igjen. Når han ikke gjør det med en gang, blir hun fornærmet. Han ringer imidlertid til slutt, rett før Carries sak skal opp i retten, og forklarer at han måtte gå undercover i en narkosak – en forklaring Carrie godtar. De er akkurat i ferd med å avtale en ny date når Arthur plutselig bryter inn på telefonlinjen via biapparatet og avslører overfor politimannen at Carrie er gift.

I retten har ikke Carrie en sjanse; politimannen legger nå hele sin sjel i å nagle henne for trafikkforseelsen.

Dougs skiftleder blir syk, og sjefen ber Doug om å overta jobben hans. Doug er stolt over å ha blitt valgt, men han trives overhodet ikke i sjefsstolen og vil helst tilbake på veien igjen. Carrie, derimot, ser på dette som et svært viktig karrieresteg for ham.

Deacon er på sin side sur fordi han føler seg forbigått. Han har levert bedre resultater enn Doug over lengre tid, og Deacon er overbevist om at han ikke fikk jobben fordi han er mørkhudet.

Etter en stund tar Doug en alvorlig prat med Carrie, og de blir til slutt enige om at det er greit at Doug tar et skritt nedover på karrierestigen igjen for å begynne å kjøre lastebil på heltid.

Arthur blir på sin side fly forbannet på Doug når han takker ja til lederstillingen. Han hevder hardnakket at Doug har solgt sjelen sin og nå bare løper storkapitalens ærend.

Doug avtaler å gjøre noe sammen med Richie, som er deprimert etter skilsmissen. De blir enige om å bruke en hel dag på å se på TV og prate. Like etter at Richie har kommet, ringer imidlertid Ray Barone. Han har fått tak i to endagspass på en fasjonabel golfbane og vil ha med Doug. Doug velger derfor å kvitte seg med Richie mot et løfte om at de skal se en kamp sammen samme ettermiddag. Når Arthur får høre at de skal spille golf, insisterer han på å bli med, og Ray sier motvillig ja.

I mellomtiden gjør Carrie rent på kjøkkenet, men arbeidet går trått.

Framme på golfbanen bryter det ut et forferdelig uvær med regn og vind. Doug, som har dårlig tid på grunn av avtalen med Richie, presser likevel på for å starte runden. Klubbhuset har ikke regntøy i Dougs størrelse, så han blir søkkvåt, mens Ray går sitt livs runde og stortrives. Ray har lagt igjen kredittkortet sitt i resepsjonen slik at Arthur kan få seg noe å spise, og det utnytter svigerfaren til fulle med massasje og full pakke.

Rays mor, Marie, dukker plutselig opp hjemme hos Carrie for å hente sønnen sin. Hun begynner umiddelbart å kritisere Carries vasking og vil gjerne vise henne hvordan ting egentlig skal gjøres. Dette utnytter Carrie til fulle ved å overlate hele vaskejobben til Marie.

Doug får etter hvert så dårlig samvittighet at han forlater Ray på golfbanen for å rekke avtalen med Richie. Når han kommer hjem – lenge etter avtalt tid – er Richie imidlertid ikke dukket opp ennå. Da Richie endelig kommer, gir Doug ham ironisk nok en skikkelig overhaling fordi han brøt avtalen deres.

Doug får i oppgave å lære opp en av de nyansatte på jobben, og han får seg et lite sjokk når han møter lærlingen, som viser seg å være en flott, ung jente. Doug er redd for at Carrie skal bli sjalu, så han klarer ikke å få seg til å fortelle henne at lærlingen er en kvinne. Carrie oppdager det likevel raskt, da hun dukker opp på jobben hans for å diskutere hvilken farge de skal ha på badet. Carrie forklarer Doug at hun stoler hundre prosent på ham, at han er en tvers igjennom snill fyr, og at hun overhodet ikke har noen grunn til å være sjalu. Dette gjør Doug irritert, for han vil egentlig helst fremstå som litt “rå” og farlig. For å gjøre Carrie ørlite grann sjalu, lurer han lærlingen til å ringe hjem til ham sent en kveld. Carrie våkner og tar telefonen, men hun bryr seg så lite at hun har sovnet igjen før Doug i det hele tatt har avsluttet samtalen. Dougs oppførsel går til slutt også utover forholdet til lærlingen, som ender med å be ledelsen om å få en annen veileder.

Arthur har sine egne bekymringer: Han fikk i sin tid rabatt på en gravstein da en av konene hans døde, og steinhoggeren hugget da inn “1926–19…”. Nå nærmer det seg år 2000, og Arthur er livredd for at han ikke skal dø før årtusenskiftet, ettersom årstallet på steinen da vil være helt feil og pengene bortkastet. Han klarer til slutt å overtale steinhoggeren til å endre “19” til “20”, men da begynner han plutselig å føle seg ubehagelig dårlig.

Carrie blir invitert i et middagsselskap hos sjefen sin fordi hun har et så godt forhold til en av de japanske klientene. Hun vil gjerne ha med seg Doug, men han har ikke tid ettersom han går dobbelt skift den dagen. Da han ser hvor skuffet Carrie blir, bestemmer han seg likevel for å prøve å bli tidlig ferdig. Han tar seg ikke engang tid til å spise, og planlegger å skifte hjemme hos sjefen hennes. Doug spør dørvakten om han vet om et sted han kan skifte, men dørvakten nekter å slippe ham inn i garderoben. Doug må derfor skifte i heisen. Heisen er imidlertid både trangere og raskere enn han regnet med, så han står i bare bokseren når heisdørene åpner seg oppe i leiligheten – noe som gir gjestene litt av et førsteinntrykk.

Doug hadde forventet å få servert middag, men det står bare noen syltede gulrotpinner på bordene, og han er i ferd med å besvime av sult. Han stapper i seg halspastiller, men det hjelper lite, så Carrie tar ham med ut på kjøkkenet. Kjøkkenet er nesten helt tomt fordi sjefen kun bruker leiligheten til representasjon og ikke bor der selv. De finner imidlertid en sekspakning med egg, og Doug vil lage omelett.

Før han rekker å steke eggene, kommer sjefen inn for å hente dem. I ren panikk sluker Doug eggene rå, og dessverre viser det sich at de har gått ut på dato. Doug blir akutt syk under kveldens underholdningsinnslag, men toalettet er opptatt, og han klarer ikke å få opp døren til terrassen.

Arthur og Spence har fått en strålende forretningsidé. Men når de innser at det kan gå dårlig en gang i fremtiden når patenten utløper, begynner de umiddelbart å legge planer for hvordan de kan brenne ned hele bedriften for å cashe inn forsikringspengene isteden.

Doug er ikke så veldig glad i de nye naboene sine, Tim og Dorothy Sacksky. Så når Tim ringer og sier at han kommer over for å fortelle dem noe, skynder de seg å dikte opp unnskyldninger for å slippe å ha noe med dem å gjøre. Det naboene faktisk vil fortelle, er at de skal skille seg, og at de har en “time-share”-leilighet som de allerede har betalt leie for, som de vil at Doug og Carrie skal overta gratis. Doug er imidlertid så redd for å involvere seg med dem at han dikter opp en historie om at han skal gjennomgå en liten operasjon den uken.

Når Tim og Dorothy har gått igjen, og Carrie får tenkt seg om, vil hun ha den ferieturen likevel. Doug er skeptisk fordi han vet at det betyr at de må involvere seg med naboene, men Carrie står på sitt, så Doug ringer dem opp igjen. Tim vil komme over med alt de trenger, men han nærmest krever å få se på TV sammen med Doug. Når Tim dukker opp, har han imidlertid glemt nøkkelen og mangler også en brosjyre. Det gir Dorothy en unnskyldning for å besøke Carrie senere, men hun har heller ikke med seg nøkkelen. Carrie ser dermed for seg enda et slitsomt møte.

Dorothy er overbevist om at Tim allerede har funnet seg en annen. Hun gråter og klager, og Carrie blir til slutt så lei av henne at når hun går i garasjen for å hente en øl, ber hun like greit Richie om å ta den med seg inn igjen, mens hun selv stikker av. Forsmådd kvinne pluss Richie betyr som regel trøbbel; Richie og Dorothy innleder raskt et forhold. Når Tim skjønner hva som foregår, blir han imidlertid sjalu og vil ha kona tilbake, og de to finner sammen igjen. Carrie prøver å ødelegge gjenforeningen deres ved å lyve til Dorothy om at Richie har tenkt å fri til henne, men Doug setter en effektiv stopper for planen.

Carrie og Doug begynner å merke at det tar på å ha Arthur gående rundt seg hele tiden, og de begynner å lete etter noen som kan ta ham imot en helg på avlastning.

Ingen av deres nærmeste er villige til å ta ham, og Carrie begynner å mase om at Doug kan snakke med søskenbarnet sitt, Danny. Doug synes Danny er i overkant innpåsliten og vil helst ikke kontakte ham, men Carrie gir seg ikke. Danny sier ja med en gang. De dikter opp en historie om at Danny trenger hjelp i pizzarestauranten sin i helgen, og de ber Arthur om å stille opp.

Nå er Carrie og Doug klare for en helg alene; de planlegger å gå rundt nakne, høre på musikk, se video og ha sex på kjøkkenet. Men som vanlig går det ikke helt som planlagt.

Fredagskvelden forspiser Doug seg på pizzaen han fikk med seg fra Dannys restaurant. Neste dag får Doug besøk av Danny, som vil takke ham for alt det positive han har sagt til Arthur om ham. Under samtalen får Danny imidlertid vite at det var Doug som i sin tid sørget for at han fikk et kallenavn han hater. Danny blir fly forbannet, og Doug får så dårlig samvittighet at han bare vil legge seg tidlig.

Søndag er begge endelig klare for “sex på kjøkkenet”, men der treffer de plutselig på Arthur. Danny har nemlig sendt ham hjem før tiden for å hevne seg på Doug.

Arthur har kjøpt seg et gammelt garderobeskap, men han vil ikke betale selgeren for å frakte det hjem. Han ber derfor om å få låne Dougs arbeidsbil til transporten.

Neste dag er Doug ute med pakker når trafikken korker seg foran ham. Det viser seg å være Arthur som har fått med seg en kompis for å hente skapet, og de er i ferd med å krysse gaten i sneglefart. Doug tar dem opp i bilen for å kjøre dem hjem, men det går ikke lange tiden før sjefen er på callingen og maser om at Doug må skynde seg fordi kundene venter.

Det ender med at Doug får refs. Han må sortere pakker på terminalen i en uke istedenfor å kjøre, og det var like før han mistet jobben. Når Doug kommer hjem, er han rasende og nekter å gå inn i huset så lenge Arthur er der. Arthur kommer ut til ham i garasjen, og Doug regner med at han skal be om unnskyldning. Isteden er det Arthur som krever en unnskyldning fordi det har blitt en ripe i skapet hans. Doug flipper fullstendig, og Arthur forstår endelig at han er uønsket og flytter ut.

Doug og Carrie blir invitert til Arthurs innflyttingsfest. Han har fått seg en stor, fin leilighet med utsikt, og festen er full av folk. Doug regner med at Arthur er ute av huset for godt, så Spence, Richie og Deacon hjelper ham med å flytte TV-en og de andre sakene hans ned i kjelleren igjen. Arthur kommer imidlertid på besøk. Doug tror han bare vil prate og tilbyr ham en øl, men Arthur er der for å be om hjelp til husleien. Det viser seg at han mangler 1700 dollar i måneden for å klare utgiftene, og han må nok flytte hjem igjen til kjelleren likevel.