Episode 9. Drap – og ett lik til
Kjetil og Hassan er ute på patrulje når de finner en gammel kjenning som tidligere er dømt for narkotika, skamslått. Til å begynne med vil han ikke fortelle hva som har hendt, men etterhvert sier han at det var faren til kjæresten som mishandlet han, og han forteller også at de holde datteren innestengt. Ketil mener at farens oppførsel er forståelig, og vil "henlegge" saken, men Hassan tar det opp med Arif og Cecile, og Cecilie drar hjem til jenta, mens Arif drar og henter faren.
Faren nekter for at han har slått mannen, men innrømmer å holde datteren innesperret fordi hun ruser seg. Datteren vil anmelde faren, men når hun får sjansen stikker hun av fra politihuset.
De finner henne igjen på strøket, hvor hun er sammen med halliken/kjæresten sin, og de sitter og observerer hva som skjer. Hun nekter å bli med en kunde, og kjæresten hennes slår henne. Da kommer faren hennes til unsetning, og han får gitt kjæresten hennes en rekke slag før politiet griper inn. Det er så alvorlig at han dør i ambulansen på vei til sykehuset.
Ett lik dukker opp under ei jernbanebro. Det har ligget i jorda en stund, og det var sannsynligvis en mannlig, eldre uteligger. Etterhvert finner Jan Erik ut at det var en gammel krigsseiler som bodde under den broa, og ting tyder på at det er han de har funnet. Jan Erik drar og snakker med kameraten hans og han kan bekrefte at han er savnet, men at det var akkurat som forventet, han hadde lenge prøvd å drikke seg ihjel.
De får seg en overraskelse. Den avdøde har hentet trygden sin, på samme postkontor og til samme tid hver måned, så nå er det bare for Jan Erik å stille seg opp å vente. Snart dukker avdødes kammerat opp, og tar ut trygden i kontanter. Han blir tatt inn til avhør, og kan fortelle en interessant historie. De var begge krigsseilere, og spesiellt den døde følte at samfunnet sviktet han. Lenge før kammeraten døde fikk han fullmakt til å hente trygda hans, den satte han inn på en konto som tilhørte krigsseilernes velferdsorganisasjon, mens kammeraten greide seg med det han fant, tigget og bommet. Når kammeraten døde, var det han som fant han, og han begravde han, slik at han fremdeles kunne få ut trygda hans. Og på den måten få tilbake noe av det de mente staten skyldte dem.
Gjesteroller:
Silje Storstein .... Susanne